Vår
historie
Thesbiteateret ble startet i 1972 av den italienske regissøren Gianni Lepre, den gang under navnet Tønsberg alternative teater. Høsten 1975 byttet teateret navn til Thesbiteateret. Thesbi er en forvanskning av det greske navnet Thespis – og Thespis er den første skuespilleren verden kjenner navnet på.
Mye vann har rent i havet for teateret siden den spede begynnelse, og Thesbiteateret har i dag godt over 120 teaterproduksjoner på plakaten.
Da Gianni Lepre reiste hjem til Italia i 1983, overtok Frank Lie som kunstnerisk leder. I samarbeid med Lars Martin Myhre som musikalsk ansvarlig, ledet de Thesbiteateret videre som et prosjektteater. Teateret hadde en skuespillerkjerne som siden ble til et fast ensemble. Forøvrig er Frank Lie den eneste som har vært med i Thesbiteateret fra starten av, og han er fortsatt kunstnerisk leder.
I 1988 innledet Thesbiteateret et samarbeid med Odd Børretzen og Arne Engelstad som utformet Bellmann-forestillingen “Är jag född så vil jag leva”. Denne forestillingen ga Thesbiteateret et enda større publikum på det lokale plan, og samme år mottok Thesbiteateret Tønsberg kommunes kulturpris.
Samarbeidet med Odd Børretzen fortsatte med stort hell med Prøysen-forestillingen “Du skal få en dag i mårå” og den elleville, musikalske komedien “Oppdagelsen av Columbus”. Begge disse forestillingene ble spilt på Tønsberg Brygge i sjøbodteltet. Og flere av sangene fra disse forestillingene ble senere svært populære, sunget av Odd Børretzen selv.
I 1991 fikk teateret æren av å åpne Tønsbergs nye teaterhus Papirhuset med forestillingen “Musefella” av Agatha Christie. Thesbiteateret var med og stiftet Papirhuset sammen med Lattergal og Sjøbodteateret. Huset ble et fast tilholdssted for Thesbiteateret og deres faste spillescene. Den dag i dag er Thesbiteateret fortsatt en av Papirhusets faste brukergrupper.
Stadig mer sentral i teaterets produksjon ble imidlertid William Shakespeare. I 1989 kom “En midtsommernatssdrøm” på plakaten igjen for andre gang, og i 1994 inngikk Thesbiteaterets oppsetning “Stormen” som en del av programmet i Vestfoldfestspillene. Begge forestillingene ble spilt på Fjærholmen, og det å spille Shakespeare ute i Guds frie natur ga mersmak. Inspirert av Romateateret på Gotland, bestemte teateret seg for å skape en tradisjon med Shakespearestykker i sommer-Tønsberg.
Sommeren 1999 ble tradisjonen grunnlagt med stykket “Som dere vil ha det” i Tønsbergs mest tørrlagte vannhull. Thaulowhullet er restene etter annleggs- og sprengningsarbeider initiert av byingeniør Thaulow tidlig på 1900tallet. Derav navnet Thaulowhullet. Med dette spillestedet, opplevde teateret at de hadde funnet det riktige stedet å etablere sommerscenen for Shakespeare-oppsetningene.
Med unntak av to år, har det siden den gang blitt satt opp et Shakespeare-stykke hver sommer i Thaulowhullet.